USS New York

mandag 2. november 2009

Stålet fra World Trade Center har blitt brukt til å forsterke baugen på et splitter nytt krigsskip - USS New York. Jeg er ikke overrasket, men jeg er dypt sjokkert. Jeg har ikke før nå vurdert hvor glorifisert krig og vold egentlig er i den amerikanske kulturen. Det er sjokkerende og brutalt. Senest idag la jeg merke til en jente i klassen med hårreisende blåmerker på armene. Jeg vet hun har fått dem fra en eller annen sport. Det slo meg hvordan hun gjorde det hun kunne for å fremheve merkene, strakk på seg, vred armen slik at merkene vistes bedre, plukket rundt området, fniste og lo hvis noen la merke til dem. Hun viste frem blåmerkene slik mennesker jeg kjenner hadde prøvd å subtilt vise frem et nytt smykke, for eksempel. Hadde jeg hatt slike merker så hadde jeg gått med langermet genser.

Out looking

tirsdag 27. oktober 2009

I helgen har vi vært i Minneapolis! Vi sto opp grytidlig på søndag morgen, og var i bilen klokken syv. Da vi kom frem til Minneapolis dro vi på Mall of America, et gigantisk kjøpesenter. Det er det nest største kjøpesenteret i USA, med innebygget fornøyelsespark, et gigantisk aquarium, hotell og et sted der man kan gifte seg. Det er nesten litt groteskt. Men litt shopping må til, en gang i blandt.
Vi shoppet til kjøpesenteret stengte, så gikk vi hjem til hotellet en liten stund, før vi løp ut igjen for å spise middag på Fridays. Dagen etter var vi enige om å være klare til å dra fra hotellet klokken 11, vi var ganske trøtte fra en stressende uke og dagen før hadde krevet sin pris, hehe. Først dro vi til St. Paul, tvillingbyen til Minneapolis. De er to byer som har utvidet seg så mye at de har vokst sammen, derav Twin Cities, som de også heter. I St. Paul ligger det en katedral, så vi dro dit. Den var ganske fin, men virket fortsatt på meg som en litt overfladisk versjon av de europeiske katedralene. Like ved katedralen ligger også regjeringsbygget i Minnesota, der man kan se høyesterettsalene, senatet, og alt mulig fint. Uten for det bygget står det en statue til ære for Knute Nelson, en norsk mann som patriotisk tjente sitt nye fedreland i sin tid. (: Nordmenn har satt sine spor i Minnesota.
Etter å ha vært der dro vi til en skulpturpark. Det var ikke så fantastisk, egentlig, men fint med litt avkobling. (: Så dro vi til en norsk sjappe, kalt Ingebretsen! Der hadde de alt mulig rart norskt og skandinavisk generelt. Vi har fått fylt opp med freia og risgrøt. :p ((Tusen takk for Det Nye, Annebeth!! Det er deilig med litt norsk inspirasjon.. ))

Vi har ikke fått lastet opp bilder fra turen til Minnesota ennå, men her er uansett to bilder. Jeg bruker briller nå. Haha

onsdag 21. oktober 2009

Det høljer ned her. Det lille av snø vi hadde smeltet bort, og nå er det bare vått og kaldt. Jeg har hatt masse prøver det siste tiden, siden vi har hatt midterm. Det har gått sånn tålelig bra, men veldig dårlig i det vanskelige faget mitt. Jeg fikk B- på den eksamen, og ble veldig skuffet. Jeg hadde bommet totalt. Vanskeligere ble det at den andre i nordmannen i klassen fikk A. Og han fikk A på grunn av mine notater som jeg hadde gitt ham (han tar ikke notater selv), og samtaler vi hadde hatt sammen om prøvematerialet. Noen dager etterpå kom Professoren opp til meg og foreslo at jeg kanskje skulle prate med den andre nordmannen, siden han gjorde det så bra. Hva kunne jeg si da liksom? "Han gjorde det bra utelukkende på grunn av meg"? Den sved, for å si det slik. Æsj. Men uansett, nå vet jeg hva som kreves, og hvis jeg hæler å dra meg selv opp til en A på de neste prøvene, så skal det nok gå greit.

Til helgen har vi fall break. Den består av 2 dager fri. Jeg syntes det er teit å kalle det en ferie.. De gir oss masse lekser, og det er egentlig bare en utvidet helg. Men forhåpentligvis får vi gjort noe morsomt, kanskje dra til Minneapolis! (:

Alle her har svineinfluensa, og det er ekkelt. Mange mennesker er i isolat, og noen får jevnlig oppfølging av sykepleier fordi de er så dårlige. Jeg har hørt fra Gaute at lille Gabriel også har fått svineinfluensa, og håper veldig at det går bra med ham. Han er jo i risikogruppen.. Krysser fingre og tær!

Håper alle har det fint, savner dere veldig.

Dette er forøvrig en fin sang:

Info.

lørdag 10. oktober 2009

Jeg glemte å nevne at Musharraf, tidligere President i Pakistan, var her forrige fredag og snakket til oss. Han forklarte litt om bakgrunnen for konfliktene mellom Pakistan, Kashmir og India. Og da vi hadde spør&svar-stund så ble han spurt om han trodde det var noe han kunne ha gjort bedre eller annerledes. På det svarte han at nei, det trodde han ikke. Men han mente at han kunne hatt mer suksess en det han hadde på alle områder, og at han burde ha jobbet hardere med alt. I talen sin omdefinerte han også demokrati, og mente at demokrati egentlig var den følelsen av makt som folk opplever. Implisitt; ikke reell folkelig makt. Det hadde han gjort mye for at det pakistanske folket skulle oppleve. (Ved et militært kupp. Ironisk, ja?) Uansett, Musharraf var en bra fyr. Han virket veldig oppriktig, og svarte på alle kritiske spørsmål. At han tok seg tid til å komme og snakke for en gjeng med superkritiske amerikanske unger er ganske flott, syntes jeg.

Det snødde i natt. Første frostnatt var for to netter siden, så her går det fort i svingene. Vi har kjøpt van og, den er veldig fin på innsiden. Uheldigvis er den hvit på utsiden, men det gjør ingenting. Man tager det man haver.

Angående Obama og fredsprisen, så har jeg nå hatt ganske god tid på å finne ut av hva jeg syntes. Igår debatterte jeg heftig i mot tildelelsen til Obama, men som dagen gikk så følte jeg mer og mer at selv om argumentene mine var gode, så ble det feil.
Obama har ikke utrettet noe ekstremt håndfast, ennå. Men potensiale er der. Og selv om dette er et helt klart slag i ansiktet til Hr. Bush og Co, så er det faktisk slik at Nobels fredspris er et politisk virkemiddel. Jagland og komiteen oppfordrer med denne utdelingen til mer positiv vekst og åpne, vennlige holdninger i den internasjonale og politiske verden. Det er et sterkt signal. Og jeg tror i grunn ikke at fredsprisen er særlig svekket. Neste år vil avisene fortsatt skrive om kandidater og huske med begredelighet for utilgivelig ufortjent Obamas tildeling var. Men de vil skrive om det, og med like stor forventning se frem til kunngjørelsen. Se bare på dette oppstyret rundt en pris som er oppfattet som urettferdig! Det er den kanskje, med tanke på de menneskene som har jobbet røven av seg for fred hver bidige dag i sitt liv. Men jeg tror disse menneskene uansett unner Obama prisen. Og den blir jo, alvorlig talt, gitt ut hvert år. Det var et modig valg. Og disse spekuleringene i at Jagland kjører sin egen agenda er uansett sidestilte. Prisen er gitt, og nå får vi håpe på og se om Obama gjør seg prisen verdig.

Og, det skader jo ikke dette heller, Obama kan ende opp på Augustana Campus! Augustana er med i et råd av fire Lutheranske skoler som holder the Peace Prize Forum. Der kommer fredsprisvinnerene og snakker for elevene! Så det betyr at Augie har 25% sjangse på å få motta Presidenten! Og siden jeg er Government Major så kan det bety at jeg får treffe ham! Det er saker. Da knuser jeg i alle fall Halvards håndhilsen på Clinton. HAH!

Hardtarbeidende studine. Næææt!

mandag 5. oktober 2009

Hei igjen. Da er årets første eksamen overstått. Det var grusomt, og jeg aner ikke hvordan det gikk. Et gigantisk minus er at jeg ikke har kontroll på årstall overhodet. Og når man ikke har kontroll på årstall så er det helt umulig å få oversikt over når de forskjellige tingene skjedde, naturligvis. Og denne læreren er veldig opptatt av årstall. Uansett, jeg tror det gikk ca. greit. Jeg forstår jo hvordan ting henger sammen og hva konsekvensene av de forskjellige hendelsene er for nåtiden.

Jeg skulker idag. Det er selvfølgelig helt unødvendig, men noen ganger tar man dårlige avgjørelser og nå er det for sent. Det var et uhell, faktisk, men jeg gidder ikke forklare hvordan det hele skjedde. Gid jeg hadde hatt samme samvittighetsløse forholdet til skulking som norske studenter har, eller som jeg selv hadde før i tiden. Men nå pines jeg av min egen samvittighet samtidig som jeg irriterer meg grenseløst fordi jeg faktisk betaler for det her. (Jeg gir disse lærerene lønn. Hvis ikke det var for meg og mine medstudenters foreldre, så hadde de vært arbeidsløse.) Hvorfor skal jeg liksom ha dårlig samvittighet? Sosiale konstruksjoner er merkelige greier altså.

Det bøtter ned her. Det regnet ikke så mye i fjor, men nå har det regnet i nesten en uke. Og det ble plutselig skitkaldt, sånn ordentlig kuldekulde som sniker seg inn i margen. Ordentlig høstvær! Det er deilig. Så idag har jeg på meg min nye Ulvangstrøye og ullsokker. God og varm! Jeg burde virkelig ha hatt med meg gummistøvler.

Igår dro Halvard for å se på bil mens jeg slavet på biblioteket. Bilen ville ikke starte, men han syntes den så veldig fin ut, og var imponert over familien. De var visst litt øvre middelklasse, og sånne folk kan man stole på, ifølge Halvard. Men.. Bilen ville ikke starte! Hahaha, jeg syntes det var artig. Det var ikke noe galt med den, annet enn at den har en tyverisikring som slo inn fordi det var noe galt med nøkkelen. Så han skal tilbake å se på den om noen dager. Jeg tror vi ender med å kjøpe denne bilen. Det er en Ford, type van med 7 seter, så vi kan ha masse folk med oss overalt når vi drar på turer hit og dit. Så får jeg kanskje tatt lappen også.

Så. Sverre Ivar har forlovet seg, for de som ikke hadde fått med seg det. Han fridde til Henriette i en båt på innsjøen i Central Park i NY da de var der på ferie. Hørtes veldig hyggelig ut, jeg er glad på deres vegne! (Sverre Ivar er fettern til moren min, for de nysgjerrige.)

Ellers har jeg ingen nyheter!